fredag 18. september 2020

"Cuties" - filmomtale

 Ein av landets mest omtale politikarar siste åra, Sylvi Listhaug, har ikkje vore på førstesidene sidan mandag, og måtte derfor finne på eit sprell for å havne der igjen.
Kva fant ho på denne gang? Jo, eit utspel om at Netflix måtte fjerne den franske filmen "Cuties", fordi den visstnok kan trigge pedofili.

Det var berre eit (stort) problem; Listhaug hadde ikkje sett filmen.....

Men det har eg gjort, nå i kveld. Enda eg ikkje har eit snev av pedointeresse i det heile tatt. Så; kva var dette halvanna time lange franske dramaet for noko? And beware for den norske tittelen: "Søtnoser"










Handling:
Vi møter Amy, ei 11 år gamal jente med bakgrunn fra Senegal. Ho bur saman med familien i eit av Paris sine meir slitne bydelar. Eller; Ikkje heile familen da, for pappa er nemleg heime i Senegal for å hente seg ei kone til. Som om det ikkje er nok med ei.
Fram til da er Amy med bl.a. tante på religiøse møter, der det kun er damer/jenter som har lov til å være til stades. Det vert predikert eit konservativt og kvinneundertrykkande syn, basert på deira tru, islam. Kvinnen skal som kjent være mannen underdaning iflg. gamle religiøse bøker, skrevne av menn, for menn, i ei kvinnediskriminerande tid. 
11-åringen finn møta gudsjammerleg (tog du `an) kjedlege, nesten som eikvar middels gudstjeneste altså, om det enn er gud eller allah som er fokus.

I dette nitriste livet oppdagar ho brått ein dansande, jamnaldrande jentegjeng. Ho vert fascinert av deira "frie" levemåte, dvs. at dei kan gjere som dei vil, utan å bry seg om straff fra fromme, gudfryktige vaksne.
Amy får sjølvsagt bli med i dansegjengen (omsider), og dei skal øve til ein konkurranse. 
Det å gå inn i eit slikt frilynt miljø er ikkje problemfritt når ein kjem fra ein djupt religiøs bakgrunn, og det bikkar over i det stikk motsatte da dei unge jentene omsider skal opptre, og vise kva dei har øvd på...

I minimale antrekk, og med mildt sagt utfordrande danseprogram, så forstår vi, og alle andre som faktisk har sett filmen, at det er samfunnets seksualisering av unge jenter som er filmskaparens poeng her.
Regissøren, som er 35 år gamal, kvinne og med sengalsk/fransk bakgrunn, har ikkje noko ønske om å framstille 11/12 år gamle jenter som ... ja...objekt.... Tvert om kjem ho med ramsalt kritikk av at samfunnet har godtatt slik framstilling.

Og DET, Sylvi Listhaug, hadde du KANSKJE forstått om du hadde brukt halvanna time av ditt liv til å sjå denne dramasaken. Kven veit, kanskje du endatil hadde endra syn, for filmen er også kritisk til det konservative muslimske miljøet, og det er da eit budskap du liker.


Vel.

For ein som ikkje hadde sett denne filmen mot betaling ellers, så var det ikkje akkurat dei mest givande 90 minuttar eg har opplevd. Eg burde heller fortsett lesinga av bok nr. 1 i Game of Thrones, men kan ein ekstra visning være med på å irritere ein av våre mest profilerte politikarar, so be it. Og den pedonissen som finn ein smule glede i å pløyge seg gjennom 90 minuttar fransk, muslimsk familedrama fra fattigstrøket utanfor Paris; Du treng lege. Fort.
Dette var like pirrande som ei rotfylling.

Kva var bra?
Tja, dei unge skodespelarane er dyktige. Noko seier meg at dei er litt eldre enn dei gir seg ut for å være, men uansett gjer dei ein god jobb.

Kva var skralt?
Fransk forstadsdrama fra fattige muslimske miljø er liksom ikkje heilt mi greie....
NEVER again.

Terningkast? Tja, dei unge skodespelarane er flinke, men igjen; Dette er ikkje min tekopp.

Velbekomme. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar